Test

Sammendrag

Over ti år har gått siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Da LO vedtok å støtte reformen i 2005, var kravet at reformen ikke skulle gå på bekostning av de med slitsomme yrker og kanskje lav lønn.

I dette notatet undersøker vi om dette kravet har blitt innfridd. Vi tar tak i en hittil underbelyst side ved pensjonsreformen, nemlig hvordan den forskyver balansen mellom de omfordelende og de ulikhetsskapende delene av pensjonssystemet.

Siden 2011 har pensjonsreformen ført til at alderspensjonen fra folketrygden har blitt redusert for alle inntektsnivåer bortsett fra det aller laveste. Dette øker betydningen av AFP, tjenestepensjon og individuell sparing, som ofte viderefører og forsterker eksisterende klasseskiller. [1]Gå til fotnote nummer 1

Vi konkluderer derfor med at pensjonsreformen kan føre til et mer individualisert og mindre solidarisk pensjonssystem, hvor omfordelingseffektene i folketrygden undergraves av de andre delene i pensjonssystemet. [2]Gå til fotnote nummer 2

Bakgrunn

PENSJONSREFORMEN BLE INNFØRT i 2011, og hadde som mål å redusere veksten i pensjonsutgifter ved å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet. Da LO i 2005 vedtok å støtte reformen, var betingelsen at endringer i levealder for høytlønte ikke skulle gå på bekostning av lavtlønte i slitsomme yrker. Kravet var med andre ord at reformen ikke skulle øke den sosiale ulikheten, men sikre alle arbeidstakere retten på en god og verdig alderdom.

Overskrift

En underoverskrift

Det er flere grunner til at LO er en viktig aktør i pensjonsdebatten. LO er Norges største hovedsammenslutning, og organiserer over 900 000 medlemmer. Mange av disse jobber i tunge yrker, og har mye å vinne og tape på hvordan pensjonssystemet er utformet. LO har også tette bånd til Arbeiderpartiet, som er det partiet som startet arbeidet med pensjonsreformen i 2001. Arbeiderpartiet ville hatt vanskelig for å få gjennom reformen uten aksept fra LO, og er fremdeles avhengige av støtte fra fagbevegelsen framover.

En underunderoverskrift

Den 16. juni 2022 ble NOU-en Et forbedret pensjonssystem levert til Arbeidsog inkluderingsdepartementet. Rapporten inneholder både en evaluering av pensjonsreformen og forslag til endringer. Samtidig er pensjonsreformens effekter på den sosiale ulikheten fremdeles et omstridt, og til dels uavklart, tema. Organiserte i fagbevegelsen og politikere på venstresida har blant annet stilt spørsmål ved …

• … om pensjonsreformen er i stand til å ivareta «slitere» med tunge jobber og lange yrkeskarrierer
• … om levealdersjusteringen favoriserer grupper med høy utdanning og sein inngang til arbeidslivet
• … om pensjonsreformen kan sikre en anstendig alderdom til uføretrygdede og minstepensjonister
• … om målet om økt yrkesaktivitet er forsvarlig fra et miljøståsted
• … om levealdersjusteringen tar hensyn til klasseforskjeller i levealder
• … om reformen kan øke omfanget av yrkesskader og uførhet ved å presse arbeidstakere i slitsomme yrker til å jobbe lenger. 1

I dette notatet undersøker vi et hittil underbelyst tema i den pensjonspolitiske debatten: Hvordan reformen forskyver balansen mellom de ulike elementene – folketrygden, tjenestepensjon og AFP – som til sammen utgjør den enkeltes pensjon, og hvordan denne forskyvningen påvirker den økonomiske ulikheten blant alderspensjonister.

Siden 2011 har en rekke studier undersøkt fordelingseffektene av pensjonsreformen2 . Bildet som gis av den tilgjengelige forskningen er sammensatt. Dette skyldes ikke minst at reformens virkninger varierer ettersom hvilke deler av pensjonssystemet man ser på. Vi har derfor valgt å gå gjennom folketrygden, AFP og tjenestepensjon hver for seg, før vi gir en helhetlig vurdering av pensjonssystemets samlede fordelingsprofil til sist i notatet.

Pensjonssystemets fordelingsprofil

DET NORSKE PENSJONSSYSTEMET består av fire deler av ulik størrelse. Folketrygden er grunnlaget i systemet, og står for klart mesteparten (81 prosent) av den samlede pensjonsformuen til landets pensjonister. AFP og tjenestepensjon kommer som et påslag på folketrygden, og utgjør mindre, men viktige andeler av den enkeltes pensjonsinntekt. Individuell pensjonssparing kan beskrives som glasuren på den pensjonsøkonomiske kaka, og skiller seg fra de tre øvrige delene ved at den forvaltes av individet selv.

Pensjonssystemet er framstilt i modellen under:

Individuell pensjonssparing (IPS) har den siste tiden fått mye oppmerksomhet i media. Vinklingen er ofte tydelig forbrukerorientert, og handler gjerne om hva slags metoder den enkelte kan benytte seg av for å «sikre» seg i alderdommen4. Samtidig utgjør IPS en svært liten del av folks faktiske pensjonsinntekter – 0,3 prosent av den samlede pensjonsformuen. Fra et ulikhetsståsted er det opplagt at IPS-ordninger gjenskaper og forsterker eksisterende ulikhetsmønstre, fordi spareevne varierer etter inntekt. Vi har derfor valgt å se bort fra IPS i dette notatet.

Folketrygden: Utjevning nedover

Folketrygden ble innført i 1967 etter langvarig mobilisering fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. For de fleste vil folketrygden være den viktigste kilden til pensjonsinntekt.

Folketrygden har en rekke innebygde utjevningsmekanismer. Viktigst blant disse er garantipensjon (tidligere minstepensjon), som gis til de som har pensjonsopptjening under et visst minimumsnivå, og et opptjeningstak som kutter utbetalingene over et visst nivå. Innenfor rammene satt av garantipensjonen og opptjeningstaket følger folketrygden en belønningslogikk, ved at størrelsen på pensjonen følger lønnsinntekt og andre pensjonsgivende inntekter.

Det generelle inntrykket fra forskningen er at folketrygdens omfordelingsprofil ikke skiller seg nevneverdig fra før pensjonsreformen. Noen studier antyder til og med at folketrygden har blitt mer utjevnende siden 2011.5

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.